prosa

3. 
Du bygger dine drømmer
på elver som ikke renner,
på byer som ikke eksisterer,
og på solfylte dager som regner over.

Jeg bygger mitt slott sten etter sten,
jeg bygger det i sol og regn.
Ingen andre får hjelpe til
signert av meg og ingen andre.

Men jeg bygger og en hytte
der alt skal være godt.
Jeg trenger noen med meg ellers blir det altfor tomt.
Vil du være så snill og følge meg hit?
Jeg skal prøve så godt jeg kan,
og skape det redet du drømmer om.

Nok nå, selvom jeg ikke helt forstår -
så skjønner jeg at følelsen er det eneste som betyr noe.
Om du ingenting føler kan du like gjerne sove.
Tornerose sov i hundre år,
du takler tusen; om du må!

Jeg skal leve, og jeg skal mene.
Jeg skal skrive, og jeg skal tenke.
Men jeg skal gi opp og forklare
ting du aller helst vil glemme.

Tankene dine stopper her,
tankene mine er utenfor allfarvei.

Ord
Si dem, bli dem…
Vri dem, gni dem, fri dem..

De er til deg,
de er til meg.
De er til alle som kan føle,
og alle som kan røve.

Så hør dem, rør dem,
føl dem og søl dem.
Jeg skal hviske videre – uten og svi dem.

Tivoli
En runde til,
vi trenger litt mer.
Snurr oss rundt
til vi er på knærne og ber!

Når du slipper oss av,
vi sier takk og farvel;
da går vi videre til neste karusell.

Takk for nå, ser frem til neste gang.
Det er så hyggelig med tivoli på besøk!

En dialog
G: Hei, Josefine hvorfor valgte du han når du kunne fått en som meg?
J: Jeg prøvde og prøvde, men ingen jeg fant. Så jeg endte opp med tosken
selvom jeg så meg omkring. Ikke for og såre, men det er èn liten ting.
Av de jeg har møtt, liknet han mest på deg.
G: Nei, Josefine hva mener du? Han jeg misliker mest. Han som ikke bryr seg om andre, og bryter seg frem for og komme fremst. Om det er slik jeg ser ut for verden, vet jeg ikke hva og tro.. Er det meg eller verden det er noe galt med?
Ååh, Josefine, jeg er bare redd. Redd for å såre, slik vi såret vår venn. Jeg baller meg inn så ingen kan såre, jeg gjemmer meg bort til isen er borte.
J: Ååh, min kjære hvorfor sa du det ikke tidligere? Det er alltid slik jeg har sett deg, men din beskjedne natur fikk meg til og lure. Om jeg kan være ærlig med deg er det èn ting jeg vil si: det har alltid vært oss to, vi ville bare ikke at andre skulle lide. Tosken har dratt, jeg er fri som en fugl. Kanskje kan vi sammen fly ut av våre bur?
G: Ja, Josefine, det har alltid vært oss. Og med deg vil jeg fly hvoren du vil. Med deg blir ingenting kjedelig. Med deg er jeg trygg. Aldri skal noen få såre deg, for nå er du min.
J: Ååh, kjære kom bort til meg nå! La oss trone natten, la oss snakke og le. Når dagen gryr skal vi krype i seng. Sammen skal vi fødes, får nå er vi en.

2.
Vel kjent for sine sprell
prøver og feiler før han starter igjen.
Det skulle bli vakkert, som en lang drøm,
men det ble tøft og være tapper både morgen og kveld.

På menyen sto det meget som var fristende
for de kresne. Det ble så vanskelig og velge
at kassen var stengt når han var klar til å bestille!

Huff, dette var vanskelig..
En stol er en stol og et bord er et bord,
men en vei er noe som endres gjennom tid og rom.

Uforberedt ble du nødt til retrett.
Vel du får starte igjen,
nå får du vel til!

Livets tre
Han hvisket henne i øret
de ord hun ville høre.
Alt det som hun følte
kunne han ta på og føle,
men også enkelt fortrenge.
Han var en artist, og ville skape noe nytt
så når han forstod dette bildet ville han
male noe nytt. Hun kunne ikke forstå
hvordan han endret seg så fælt.
Fra og se henne for den hun var,
forsøkte han nå og finne de merkeligste svar.
Alene med ham i enerom gav han av og til
sitt kall litt fred, og hun fikk se hvem han virkelig var.
En menneske-kjenner av det sjeldne slag,
en sensuell elsker med en skadet sjel.
En tyv for mengder, men for henne
livets tre.

Født på øya Paros i Hellas tidlig på 600-tallet f.Kr. En av oldtidens første lyrikere. Pr dags dato finnes det få hele dikt av Arkhilokhos, så det meste man finner av det han har skrevet er fragmenter (Les boken «Arkhilokhos fragmenter gjendiktet av Svein Jarvoll»). Arkhilokhos var en av de første dikterne som tok i bruk «jeg-et». Her er noen utdrag fra boken.

FR. 13
Aisimidès,
en mann som tar seg nær av andres ord,
ham bys det ikke mange gleder.

Fr. 14
Arthmiades.
Motta dene krukken, er du grei,
med vin, og tøm den ratt.
Til den klinger hult, så tom som deg
når du har tømt deg for alt pisseprat.

Fr. 15
Du helmer den beste vinen i deg
som skikken er blant snyltere fra Mykonos.
Du tar deg til rette, som om du var i vennelag.
Du eier ikke skam i livet,
du lar deg styre av buken, ikke hue.

Fr. 17
Nå sprader en saiisk kriger rundt med skjoldet mitt.
Et flott skjold jeg slang bak en busk før jeg stakk.
Jeg berget livet, det fine skjoldet gir jeg blaffen i.
Det er en smal sak å få tak i gode skjold.

Kommentar: Spartanerne sa: «Enten med det, eller på det»
Arkhilokhos dikt må sees i sammenheng med dette.

Fr. 18
jeg feilet grovt, nå bærer en annen byrden.

Fr. 37
og så skulle denne jorden sluke meg

Fr 46.
det er ikke dine fiender
men dine venner
du må vokte deg for

Fr 143
Lik en frygier eller traker som pimper øl
gjennom et strå,
bøyde hun seg og sugde kuk.

Fr. 150
slik en tørst mann tørster etter vann,
slik tørster jeg etter å slåss med deg.

Fr 151
Den snørrvalpen
er snytt ut av sin fars nese.

O’ Store KJærlighet!
Alle har opplevd kjærlighet, både på godt og vondt.
Her er noen tekster om dette skapende og drepende tema. For kjærligheten har flere sider. Ja, kjærlighet er så mangt. Jeg snakker ikke om kjærlighet bare til menneske, men til alle vesener og naturen omkring. Til livet…

1.

Din tvil omkring hviler,
den ulmer og griper.
Som om du betyr noe,
som om du skaper og styrer.
Men vi lar den ikke riste,
nei vi lar oss ikke friste.
Sjelen vandrer av seg selv
gjennom tornekratt, gjennom torden og regn.
Hva vil det si, hva kan vel bys
når det, selve livet, er mer enn vi kan gi.

Brent barn skyr ilden,
men i flammer finnes heten.
Brent barn skyr ilden,
for i flammer finnes heten.

Godnatt

Natten sniker seg innpå
du er ensom, du er kald.
Lyset som gir deg styrke
er borte så du kan få fred.

Men ikke føl deg ensom,
ikke føl deg kald;
for all min omsorg og varme
sender jeg til deg, min skatt -

God Natt

Drømmen

Jeg drømte om deg i natt.
Så drømte jeg om flere,
du satt alene og gråt.
Jeg tok din hånd og gjorde det godt,
men bare for et øyeblikk
ditt hjerte var knust.

Hvorfor dro du ikke?
Hvorfor tok du min hånd?
Du fortjente så mye bedre,
og du visste det selv.
Du visnet mens jeg våknet til liv.
Derfor lot jeg deg gå; du skal få blomstre i fred.

Sommer

Jeg husker godt den sommeren jeg var ung gresset var grønnere og luktet mye renere. Den runde gule solen fordampet nattens tårer, dagene ble lysere og jentene ble penere. Smilene kom, som fuglenes sang, tilbake. Dagene ble lengre og elvens klang ble klarere. Trærne danset i vinden, og hver morgen ble igangsatt av bortkomne humler.

Ute i gresset badet vi i solskinn. Vi ruset oss på duftene og fløy over dalen. Med fuglene, med hunden Å Gud det var så vakkert! Fremdeles husker jeg lukta, og lyden av bladene i trærne som talte. De sa: Vi vil forsvinne så snart dagene er borte, men vi lover og komme tilbake, og håper du vil gjøre det samme. Om det blir til neste år, eller ti,
eller hundre, eller en million; vil vi stå her og vente til du finner tilbake til gamle trakter.

For slik er det: Det finnes ingen ende. Alt henger sammen,
og vil du gi, så skal du få.

Flammer

En mann uten tanke om det som skjer rundt.
Uten feste i dagen, kun til kveld.
En som går seg bort i tanker
som gjør dagene mer og mer absurd.
Såret så mange mennesker at han ikke lengre klarer se,
noen i øynene for da har han tapt.

Hvordan kan man hjelpe de som selv er uten håp.
De som ikke vil skape, men skade både andre og seg selv.
De som er så lei av livet at kun døden gir dem trøst.
Om en klem kunne gjort det bedre istedenfor og kvele enda en del..

Hun sitter der folatt, fortapt og forhatt.
Hun ønsket bare kjærlighet, men skjønte aldri at:
faren som ikke var der gav henne feil ideal. De hun endte opp med dopet henne ned.
De tok fra henne æren, hun kom tilbake for mer. Vondt ble til værre, værre ble til galskap. Isolert i mørket med djevler i sinn.

Hvordan kan man hjelpe de som selv er uten håp.
De som ikke vil skape, men skade både andre og seg selv.
De som er så lei livet at kun døden gir dem trøst.
Om en klem kunne gjort det bedre istedenfor og kvele enda en del..

Han møter henne nå, det er på tide å gå
ut i den store verden, og starte fra bånn.
Men han er ikke sterk nok, og hun er for svak -
to liv opp i flammer for dyret i dem.

Også til slutt:

Du kom, jeg ventet.
Jeg kom, du dro.

—-

Du så, du dro
Du så, du forstod.

NB! Noen av disse tekster er fremdeles under konstruksjon, og kan derfor inneholde mangler og/eller feil. Mest sannsynlig vil de aldri bli ferdig. Streben etter perfeksjon er i denne sjel for stor.